Praktbikir sammen med kuhlii-ål?

Ser at det er flere som har øreål (Erpetoichthys calabaricus ) sammen med kuhlii-ål (Pangio kuhlii), og jeg har også selv denne sammensetningen i mitt kar.

Men kan kuhlii-ålene også gå sammen med en praktbikir (Polypterus ornatipinnis)?

Er bikiren mer aggressiv enn den til dels fredelige øreålen?

Jeg har en ny sammensetning av karret under planlegging, og er i den forbindelse jeg lurer på dette.
Vurderer bikiren, men er veldig usikker på om den kommer til å spise mine kuhlii-åler.

Karret er 540 liter

Noen som har forsøkt denne sammensetning av arter?

Nå har jeg hatt en liten test, der jeg har satt øreål og praktbikir sammen med kuhliiene mine.

Var veldig spent på om disse artene gikk sammen, eller om jeg måtte flytte noen til et annet akvarium.

Først ble øreålene innført. De lot kuhliiene være i fred, og så faktisk ut til å godta selskapet fra overaktive og morsomme kuhliier.
Men på dag tre så skjedde det et uhell under matingen. Kuhliier er jo noen racere i matfatet, og 45 stk i et kar lager mye liv under matingen.
Øreålene forsøkte å komme til, og idet den ene skulle hugge til seg en tablett, kom en racerål skytende inn for å gjør det samme. Resultatet ble at øreålen klappet munnen om ryggen på kuhliien. Ble noen sekunders kaos før øreålen spyttet kuhliien ut.
Så skjedde det at øreålen ble helt fra seg, og svømte rundt med åpent gap, og spyttet og harket. Den ålen smakte tydeligvis ikke godt.
Etter det passet øreålen munnen sin under mating, slik at det ikke kommer en kuhlii inn i samme slenge.

Så kom min berømte praktbikiren da...
Den ble sluppet ut i karret og gikk RETT for en kuhliiål til middag. Her var det ikke en kuhlii som havnet i gapet med et uhell, men med overlegg!
Jaja, tenkte jeg, da må vel noen flytte da...
Men etter noen sekunders kamp, så begynte bikiren på samme vis som øreålen. Kuhliien ble spyttet ut med stor forakt, og bikiren "løp" frem og tilbake og spyttet og gapet. Ålen smakte vondt jo...
Etter det har bikiren broderlig delt matfatet med kuhliiålene, og spiser sammen med dem (og ikke av dem).

Bikiren og øreålene har hatt plenty av anledninger til å forsyne seg av en lett tilgjengelig ål, da det er omtrent 20 stk i en klynge å spiser, men de brøyter seg bare frem til maten, og bryr seg ikke om kuhliiene.

Tidligere på et forum (eller på nettet et sted), leste jeg at kuhliier utskiller et slim på kroppen som smaker grusomt. Dette er deres forsvar mot å bli spiset. Jammen kan det se ut til å stemme, iallefall utfra reaksjonene fra bikiren og øreålene. Ingen bryr seg om kuhliier, så de får leve i fred.

Noen med samme erfaring?

PS: Ingen åler ble hardt skadet, men to stk har noen tøffe munnmerker (ikke sår/hull på huden) som de går å skryter av til de andre ålene, og viser frem til damene.

Nå kan det se ut som om bikiren og øreålene har begynt å like den stygge kuhliismaken.

Jeg synes de er så bulkete i magen, passer liksom ikke helt til den mengde fór de får av meg.
Har også et snev av følelse på at det mangler noen kuhlii, men helt sikker kan jeg ikke være. 45 kuhlii i et 540 liters kar er ikke helt lett å holde oversikt over.

Men i dag så jeg bikiren hadde en kuhlii i munnen. Dog ble den spyttet ut og svømte lykkelig videre.

Jeg har mine bange anelser på at jeg må kvitte meg med kuhliien (eller, at jeg blir kvitt kuhliien)....

Videre oppdatering kommer i neste episode av Mord & Mysterier...

Da er vi kommet til siste episode: kuhliier blir mat sammen med bikirer og øreåler. Ferdig med den saken....